Om Refleksologi


Refleksologi har sitt utspring i gamle tradisjoner hvor berøring av punkter er praktisert i behandlingsøyemed. Denne praksisen er i senere tid systematisert, videreutviklet og fremstår i dag som en egen behandlingsform – refleksologi.

Refleksologen har hele kroppen som behandlingsobjekt og behandler punkter satt i system avhengig av problemets art.

En refleksolog benytter i hovedsak egne hender og punktstaver som behandlingsverktøy.

Behandlingen retter seg ikke kun mot å fjerne symptomene, men søker også å løse årsaken til problemet. 
Refleksologisk behandling kan benyttes ved skader, sykdom og hverdagsplager.









Embryoets tre kimblad (ektodermen, mesodermen og
entodermen) bygger de ulike strukturer i kroppen.
A: hud og nervesystem, B: muskulatur og skjelett,
C: organ

Teorigrunnlag

En refleksolog stimulerer via hudens flater og nervepunkter i den. 

Refleksologi forklares med en ”embryologisk hypotese», som postulerer at metoden er basert på forståelsen av kimbladets utvikling. De tre cellelagene i fosteranlegget eller embryoet kalles kimblad, som er den første, systematiske organiseringen av cellelag i fosteret. Det er her nervesystemet dannes av hud, som derfor utøver kontroll over oppbyggingen og virkemåten til nervesystemet.I refleksologien jobber man ut ifra en teori om at denne kontrollen fortsetter inn i fosterlivet og beholdes senere i livet, og refleksologien har systematisk kartlagt dette kontrollsystemet. Metoden bruker derfor målrettet dette systemet for å stimulere blant annet indre organer og muskulatur.

Virkningsmekanismer

Refleksologen arbeider med et punktsystem på kroppens hudflater. Ved målrettet stimuli av punktene sendes signaler via nervesystemet. Punktene ligger i et kartlagt system (-ref. den embryologiske hypotesen som nevnt under teorigrunnlag), og ved å benytte de rette kommandoene stimuleres nervebanene slik at kroppen gjenvinner homeostasen, som er den relative likevekt.

Ulike deler av kroppen vår, som hud, muskulatur, indre organer osv. står i forbindelse med hverandre via nervesystemet, dvs. de deler nerveutspring. Det er derfor man ved hjelp av trykk på et bestemt punkt kan påvirke et annet organ i kroppen.